Om forbudt kunnskap – noen tanker og refleksjoner – del 2
Ble kunnskap aktivt motarbeidet og angrepet?
Det sies kunnskap er også makt, men hva skjer da når makt blir brukt til å ta fra oss kunnskapen?
Hvordan akademia og ulike institusjoner spiller en stor rolle i kontroll av narrativ og informasjon kunne vært en egen artikkel, og det finnes mange bra bøker og dokumentarer om temaet. For å få frem et poeng og samtidig fatte meg kort; så ser jeg et enormt spill av «protection of interests» som foregår, ofte gjennom metoder som skaper eller opprettholder splittelser i sinnet. Makt, penger, kontroll, anerkjennelse, dominans – de beskytter sine interesser, selv om det ikke direkte trenger å bety ondskap.
Når kirkemakten ekspanderte i det Gamle Europa og underla seg de ulike folkegrupper, var det med et dogme om at det eksisterte bare en sannhet og en rett lære. Alt annet var å betrakte som kjetteri. Ofte med intensjon ble ord, betydninger, oversettelser og beskrivelser forandret av disse institusjoner. Munkene som kopierte gamle skriftlige kilder for hånd var mest business og noe religion. De fleste kjenner kanskje til konseptet om at det er vinneren som skriver historien. Ofte var det også vanskelig å helt fjerne tradisjoner fra folk, slik at de ble ofte fordreid, der ett element ble fjernet mens de gjenværende ble omrokkert.
Her ønsker jeg å dele et eksempel fra vår norrøne mytologi og historie: Vi vet om tre norner som spinner skjebnens tråder, altså tid. Fra filosofien om medisinhjulene ser vi at det alltid er fire elementer. Det er nødvendig med fire punkt for å skape en sirkel i balanse. Blandt nornene lærer vi om fortid, nåtid og fremtid. Men det mangler et element i den norrøne fortellingen for i det hele å kunne oppleve tid, samt det er sannsynlig at deres opprinnelige posisjon og navn er byttet om. I tillegg, viss man virkelig ser etter, så starter ikke tid i fortiden. Fortid skapes utav nåtiden, som bølgen fra en båt. Og nettopp en båt er et meget godt bilde på tid; for å kunne skape fortid og fremtid må båten være i bevegelse. Men hvem den fjerde nornen var og hva hun heter er nok dessverre tapt til historien.
Ord og språk former hvordan vi tenker, og disse tankemønstrene kan fordype eller forvrenge (distort) vårt forhold til alt rundt oss. Ved å ikke kjenne språket vårt og bruke ord ukritisk, gjenskaper vi disse tankemønstrene og verdiene, og overfører dem videre til neste generasjoner. En løgn gjentatt mange nok ganger kan til slutt bli en sannhet – som ideen om at alt er tilfeldig og livet ikke har noe mening.
De føydale religioner forbød virkelige – ekte – historier om Livet, vitenskap og medisiner/krefter i Naturverdenen. Når kjetterene så i stor grad var beseiret på 1400-tallet, trengte inkvisasjonen nye fiender, og snudde seg mot kvinnene. Som nevnt i del 1, var det i stor grad kvinner som var de store bærere av kunnskap om helbredelse og medisin, historie og ferdigheter som feks veving.
Heksene var middelalderens skolerte, de var vitenskapsfolk, filosofer, matematikere, leger, astronomer og historikere. Det var kvinner og menn som hadde kunnskap og som æret Jorden og Livet. Jeg tenker når man snakker om den «mørke middelalderen», så er det utslettelsen av disse mennesker som søkte å forstå sin plass i eksistensen som førte oss inn i en uvitenhet og fryktsom verden. Det er blitt meg fortalt at dette var også et hardt slag for mange av de hellige steder. Disse var levende steder i Naturen med spesielle energier og krefter som understøttet menneskene, som nå sørget over tapet av menneskene de jobbet med.
Slike krefter, kunnskap og visdom kan fort bli farlig for de som ønsker å kontrollere og utnytte. Historieløse og rotløse Folk er enkle å forlede og gjør underdanige blir det gjerne sagt. Det mange historikere til nå kanskje ikke har vektlagt eller en gang tenkt på, er at den største handelsvaren i gamle kulturer var ideer; visdom og kunnskap. Det var ikke nødvendigvis slik at den tapende part fikk alle sine tradisjoner byttet ut med seierherrenes, men det ble mange steder en sammenfiltring og utveksling og to folk vokste videre som ett nytt, med elementer fra begge tradisjoner.
Men nye ideer kan også bli sett på som en trussel mot det etablerte, det vil si, en trussel mot det etablerte kontrollsystemet – mot makten. Det ukjente kan være farlig. Slik hadde det seg da at den katolske kirken begynte å brenne bøker. Biblioteker og gamle hellige steder ble brent og ødelagt. Det fantes for Roma bare en riktig bok og en sannhet, og alt annet måtte fjernes. For å konsolidere sin posisjon som hevet over mennesker flest var ikke kirkens angrep bare på kvinner, men mot kunnskap som helhet. Bibelen var skrevet på latin, noe som var utilgjengelig for folk flest, og kun de lærde prester kunne lese fra den. Kirken så på kunnskap som synd (Eva spiste frukt fra kunnskapens tre, og menneskene ble kastet ut fra paradis), der andre så på det som noe guddommelig og essensielt.
Dette så de arabiske Maurerene, som oversatte skrifter og skrev ned mye av historien fra denne epoken. De hadde universiteter, oppfordret læring og mange av dem var kvinner. Denne kunnskapen de bevarte og utviklet videre var direkte grunnlag for renessansen og for lyset å komme tilbake til Europa. Legekunst, matematikk, arkitektur, kunst med mer.
Slik jeg forstår kolonialismen og imperialismen er den grunnleggende tanken bak at den hvite mann er alle andre folkeslag overlegne, og jeg mener det har et religiøst opphav. Discovery-doktrinen utstedt av paven i 1452, gav «rett» til europeiske monarker å overta hele landområder og dets folk og gjøre dem til tjenere. Fra det religiøse standpunkt er den hvite mann skapt i guds bilde, og dersom mannen innrømmer feil vil han implisitt bevise at den allmektige gud er feilbarlig og universet vil dermed opphøre å eksistere. Bibelen uttrykker da også at de «rettroende» folk skal gå ut å legge jorden og dets folk under seg, og frelse dem fra trusselen om evig pine. Gjennom den kulturelle formingen og oppveksten blir også frykten for straff og helvete en moralsk «veiviser». Så er det da realistisk at en så investert og velstående føydal religionsmakt noensinne vil innrømme at de folk de underla seg og forsøkte utrydde var fredfulle, sofistikerte, avanserte matematikere og astronomer, dyktige helbredere som levde i harmoni med naturen?
Dette perspektivet på historien er nok ikke noe skolene bruker tid eller energi på å belyse, da vårt eurosentriske og religiøse syn gjerne vil ha det til at det er vi som er de siviliserte og avanserte, og Afrika og andre kontinenter og folkeslag er primitive. På samme måte tror jeg vi er blitt forledet til å tro at vi er de mest avanserte og siviliserte folk som noensinne har eksistert på Jorden, uten at vi får gode svar på for eksempel hvorfor pyramidene ble bygget. Barn som evner å stille spørsmål utenfor rammene i skoleverket blir neppe belønnet i stor grad, og forhåpentligvis er det nok noen som opprettholder interessen til de kan studere selv, gjerne hjulpet av engasjerte enkeltindivider som ser mennesket i relasjon til systemet.
Selv om disse tankene jeg formulerer nok opererer ganske subtilt i verden i dag, og at vi ønsker å tro føydalisme, slaveri og kontroll er noe som hører fortiden til, bør vi ikke likevel stille oss spørsmålet om vi fremdeles blir formet til å tro evolusjonen og progresjonen er noe lineært? Der finns rikelig med steinstrukturer og legender fra urfolk som forteller en annen historie for den som er villig til å lytte.
Hva er forbudt kunnskap i dag?
Det er estimert at det finnes 130-170 millioner unike boktitler i dag. Man kan med stor sikkerhet si at det er veldig lite av det som er digitalisert, og enda mindre tilgjengelig for folk flest. Nå behandler vi internett som den ene store kilden, med seneste tilskudd av det jeg foreløpig bare vil forholde meg til som en avansert kalkulator; språkmodellene som kalles kunstig intelligens er gode på å gjenkjenne mønstre, men kan så vidt meg bekjent ennå ikke skape en original tanke. Internett og dets søkemotorer har også den egenskap at innholdet kan forandres i sanntid, og informasjon kan dermed lett oppdateres – eller sensureres og fordreies.
Finner du det ikke online, betyr det ikke at kilden eller informasjonen ikke eksisterer. Det er lettere for oss som har levd noen år å forholde seg til dette, men hva med de som vokser opp i dag, konstant koblet til nettet og sosiale medier? Og hvordan vet vi at informasjonen er korrekt? Å skille fakta fra fiksjon er utfordring som nok blir større og større dess bedre teknologien blir. I tillegg bombarderes vi med informasjon fra alle kanter.
Jeg tror den viktigeste kildekritikk er våre følende hjerter og våre logiske sinn; dersom informasjonen resonnerer er den din, er det noe som skurrer må du gå dypere eller avvente til du har mer informasjon. Og når det er sagt; ikke tro blindt på noe jeg skriver eller sier, men tenk selv, utforsk og still spørsmål ved alt! Kritisk tenkning og utvikling bunner i at alt må kunne stilles spørsmål ved. Det er også essensielt i et fritt samfunn og demokrati.
Og nettopp det tror jeg er blitt et stort problem i dag. Man blir redd for å bli kansellert, ignorert og latterliggjort av å stille legitime spørsmål, spesielt om saker som griper dypt inn i mange menneskers liv. Saklige og faglige debatter blir redusert til personangrep, og viktige temaer forsvinner fort i sanden. Nytenkning kan fort bli møtt med avvisning, men noen må bane veien for forandring. Alan Watts stillte en gang et spørsmål om noen hadde lagt merke til at i alt moderne akademisk arbeide må det være kilder, altså referanse til noe andre har tenkt eller sagt eller gjort? Det var da lite rom for nytenkning, med en følge at innovasjon og forbedring i stor grad kommer fra ytterkanter, og ikke sentrale institusjoner.
Moderne underholdning (og dens form med mange, raskt skiftende, impulser) er også blitt en normalisert distraksjon til det nivå at mange har utfordringer med å holde fokus og forfølge en tankerekke. Tankevirksomhet og diskusjoner er også noe som må trenes på, akkurat som evnen til å observere Naturen, og bli stille nok i sinnene våre slik at vi kan høre hva hun har å fortelle oss. Selv med en uendelig tilgang på informasjon i dag, er vi utsultet på visdom. Jeg tenker det henger godt sammen med mangelen på kunnskap om livet og menneskets plass i eksistensen, og lurer på i hvor stor grad mangel på introduksjon til disse tema tidlig i livet vil påvirke interessen for de store spørsmål senere?
Som Homer Simpson en gang sa har tv’en alltid rett. Disse hendelser og narrativer vi blir presentert for får ofte bare ett perspektiv, og i god tro tar vi det meste for den eneste sannhet. Alternativ medisin er et spennende eksempel, alternativ til hva? Hvor mange kjenner til historien om John D Rockefeller, og da farmasien tok en vending mot syntetiserte petroleumsbaserte medikamenter, og plantemedisinen plutselig befant seg i unåde? Hva om vi kunne samarbeide? Godta ulike tolkninger, godta at det er områder der legeindustrien kommer til kort, og det er andre arenaer hvor de er uunværlige. Hva om vi kan se flere perspektiver, akseptere dem og finne en gylden middelvei til et felles beste? Men må vi ikke da ta tilbake en del av historien og kunnskapen?
Min påstand og perspektiv er at angrep på kunnskap og frihet er utbredt i aller høyeste grad den dag i dag. Selv om vi har enorm tilgang til informasjon, er vi kondisjonerte til å gå i de samme sporene som vi er oppdradd til. Fake news var et begrep som fikk mye oppmerksomhet for noen år tilbake. Men falske nyheter handler ikke nødvendigvis om hva som blir sagt, men om hva som ikke blir sagt. Det kalles «løgn ved utelatelse», når bevisst manglende informasjon kan frata oss muligheten til å forstå for eksempel de ulike sider av en konflikt. Slik formes vår oppfatning av en sak i en bestemt retning. Virker det ikke rimelig å søke informasjon fra flere vinkler for å få en best mulig forståelse av situasjonen?
I mange tilfeller vil det nok uansett kreve mot å utfordre seg selv og å utforske en verden som kan ha mange ubehagelige overraskelser. Vi trenger overskudd fra hverdagens krav til å gå inn i dette. Vi må kanskje forholde oss til smerte og ubehag og skam når vi våger å se. Muligens må vi også tørre å innrømme for oss selv at vi tok feil. Da blir det så lett å snu seg en annen vei, lett å fare inn i underholdningens verden. For å snu det innover; hva er forbudt kunnskap inni meg, hva er det jeg ikke vil eller tør å se at jeg går og bærer på?
Skal vi seire mot de utfordringer vi står overfor, må vi utdanne oss. For kunnskap er det mest verdifulle vi har – og vi kan ikke miste det. For hvordan hadde våre liv og verden sett ut om vi for eksempel fra barnsben av lærte at vi lever flere liv, at vi kommer tilbake, og at en del av oss kom fra et sted? Hvilke samfunn ønsker vi å komme tilbake til? Hvordan hadde det sett ut hvis vi lærte at Moder Jord er et av universets mest ettertraktede universitet, at livet er levende og hellig – og hver og enkelt av oss kan ha en aktiv relasjon og kommunikasjon med skapelsen? Hva om vi ble oppmuntret til å søke disse spørsmål? Hvordan hadde vi sett på historien dersom vi turde åpne øynene for at vi ikke er den første globale sivilisasjon, og langt fra avansert i et moralsk og spirituelt perspektiv?
Svaret på hva som er forbudt kunnskap i dag er en evig søken (eng. Quest – question) som er for alltid pågående, samtidig som verdensbildets fakta og fiksjon nok er i ferd med å bli mer uoversiktlig og komplisert. Jeg tror personlig at noe av den viktigste informasjon og følelse vi er frarøvet er forståelsen av at vi er ett, vi er Natur. Naturen og Livet er levende og bevisst og nærer og kommuniserer med oss konstant – samt at menneskehetens historie ikke er så dyrisk og primitiv som den er blitt portrettert de siste to tusen år. Gjennom den tillærte drømmen om etterlivet og jaget mot fremtidige gevinster tror jeg også vi er blitt forledet fra nuet. Tanken drømmer om fortiden og bekymrer seg for fremtiden, mens Livet det er her og nå.
Fremtidsutsikter
Kunnskap er levende, og praktisk. Du kan ikke lese deg til å skape vakre ting. Det må inn i fingrene, inn i kroppen. Jeg har mine beste filosofiske stunder når jeg beveger på kroppen og løser utfordringer i det jeg prøver å skape med hendene. Man blir heller ingen god snekker eller gartner av å se på youtube, du må ut å prøve og feile og mestre. Jeg vil oppfordre alle til å gjør ting, lære seg nye ferdigheter, delta på kurs, finne seg hobbyer; det er givende også på et mye dypere plan, og du kan bygge nettverk med likesinnede. Invester i deg Selv, det eneste mennesket du er tvungen til å forholde deg til resten av livet. Min bestefar og veileder sa en gang jeg var langt nede etter et relasjonsbrudd; «gjør noe med det, skriv poesi, lag kunst, ikke bare la det sitte der.» Skriv, les bøker, snakk med mennesker – også de som har andre syn en deg – og søk svar på det største spørsmål av alle: hvem er jeg, her iblandt alle disse vesener? Og hva er dette fantastiske vi kaller Livet?
Jeg vet jeg lett kan fremstå noe kritisk til fremtiden slik det ser ut, men jeg har håp. For jeg vet, både litt historie om disse skifter fra de gamle visdomslinjer, og hva som har ført oss dit vi er nå. Jeg vet også litt om hvor vi er på vei, og hvorfor. Og jeg kjenner noen av de krefter som støtter oss mennesker, samtidig som jeg ser de mekanismer som søker å kontrollere oss. Det er viktig å skinne lys på mørket, og derfor velger jeg å bruke energi på å belyse en del av årsakene til at vi er havnet i den situasjonen vi er. Uavhengig av religioner og institusjoner, er det bakenforliggende tankemønstre (mindset) som gjør at ting gjentar seg. Jeg tror oppriktig at kunnskap kan være med å fri oss fra fortiden og frykt for fremtiden.
Man må fjerne tornen før såret virkelig kan gro. Vi må gjerne snakke om Døden, før vi kan forstå Livet dypere. Vi må tåle å snakke om ubehag, smerte og forferdelige ting, ellers kan det ikke bli noe læring av det vi har vært gjennom. Vi trenger kunnskap om historien vår for å forstå nåtiden og fremtiden. En hel generasjon besteforeldre som opplevde den andre verdenskrigen i sentrale Europa tiet, og snakket av ulike grunner aldri om hva de opplevde med sine barn og barnebarn. De frarøvet dem viktig lærdom, og det kan se ut som vi må gjenta hendelsene for å lære. MEN, til tross for hva vi blir fortalt, vi har alltid et valg, også et valg om å gjenta historien eller skape en ny fremtid for oss alle!
De Jordelskende Folks symbol på Livet er Rosen. Villrosen ligner mye på en Lotus. Rosen dufter godt og er vakker å se på, men den har også sine torner – akkurat som at livet har sine utfordringer. Er det ikke derfor vi er her, for å bli utfordret og vokse som sjeler. Det er i vanskelige situasjoner vi vokser best som mennesker.
Vi lever i meget spennende og utfordrende tider av forandring. Ettersom bevissthetsnivå øker vil gamle strukturer slå sprekker og falle. Dette er en del av forutsett evolusjon. De hierariske ovenfra-og-ned strukturer går i oppløsning, og de økonomiske systemer er en del av dette. Vi ser det skjer rundt oss hele tiden. Det er lett å havne i et spor av usikkerhet for fremtiden, og disse strukturer roper høyt og fremmer frykt. Kunnskap om hva som skjer, hvorfor det skjer og en høyere bevissthet kan hjelpe å holde oss jordet og tilstede, slik at vi faktisk kan skape en forandring til det bedre. Forberedelse er alltid pågående, vi vet ikke eksakt hva som kan møte oss rundt neste sving.
Jeg vil avslutte med et sitat fra en amerikansk hellig kvinne og visdomsbærer: «informasjon er den mest verdifulle ressurs på Jorda.» Verktøy og sinn hører til på samme sted i Medisinhjulet som kunnskap og visdom. Våre sinn er de mektigste verktøy og våpen vi har. Vi må hele tiden jobbe for å utvide våre sinn og fylle på med kunnskap skal det bli et godt verktøy som tjener oss og hele menneskeslekten! Vi må utdanne oss i oss selv for å bli vesener av Balanse.
Om kilder
Dette er skrevet på relativt fritt minne og med oppslag uten sitater. Jeg jobber for å utvide min egen kunnskap, og har igrunn ingenting å bevise. Jeg forsvarer heller ingenting eller tar noens side, men søker å løfte de undertrykte for å skape balanse. Jeg vil bare forstå og dele av mine tanker. Den korte kildehenvisningen blir dermed anbefalt lesning. Mye, mye mer kunne vært skrevet om alt jeg har nevnt, men plass begrenser seg, og solide fundamenter bygges sten på sten. Jeg sier heller ikke at jeg har rett og andre galt, vi forstår alle utifra våre perspektiver og nivå av bevissthet. Et sant demokrati har mange mange ulike stemmer og perspektiver.
Forbidden Archeology – Cremo and Thompson
Forbidden history – J. Douglas Kenyon
Women, Church and State – Matilda J Gage
Lightningbolt – Hyemeyohsts Storm
1491 – Charles G Mann
The lost continent of Mu – James Churchward
Om Maurerene https://www.youtube.com/watch?v=BLz-2W7uLZs