Om forbudt kunnskap – noen tanker og refleksjoner – del 1

Denne siden, som jeg oppdaget for en tid tilbake, og senere ble invitert til å dele min stemme og tanker med, har titulert seg selv Forbudt Kunnskap. Et navn jeg ønsker å reflektere litt over, og utdype. Jeg kjenner ikke menneskene bak siden ennå, eller hvorfor de valgte denne tittelen, men jeg syns den er treffende og anerkjenner tiltaket og arbeidet. Det er svært nødvendig at vi endrer måten vi tenker på dersom vi skal klare oss gjennom disse utfordrende og urolige tider av forandring. Kunnskap, ferdigheter og nettverk er nøkkelen.

Tittelen ressonnerer i meg fordi jeg for mange år siden leste to bøker som heter Forbidden Archaeology og Forbidden History – bøker som samler ulike funn og oppdagelser og reiser en del spørsmål rundt etablerte sannheter som akademia systemisk (og bevisst?) unngår. Det å stille spørsmål åpner sinnet. Men slike spørsmål åpner også for å forkaste etablerte sannheter og trossystemer, noe som kan true visse institusjoner og deres posisjon og makt.

Fra et annet perspektiv trigger tittelen Forbudt Kunnskap meg med en viss grad av uinteresse. Dette fordi jeg har levd noen år og blitt godt kjent med clickbait. Jeg mener, se for eksempel på Youtube og deres algoritmer. Gjennom titler på videoer er alt enten så hemmelig, forbudt eller sjokkerende, og innholdet leverer sjelden opp til forventningen som blir skapt innledningsvis. Dramatikk og følelser er et velkjent salgstriks for media, mens innholdet som regel dessverre er veldig overfladisk.

Som et annet eksempel abonnerte jeg i min ungdom på Illustrert Vitenskap, men det tok ikke mange årene før jeg så at det igrunn var mye det samme som Se og Hør, bare med litt mer spennende bilder og tematikk. Aldri noen ekte «hemmeligheter» eller ny kunnskap som faktisk kunne forandre verden. Det som var solgt med store typer var som regel utopier som kanskje muligens i en fjern framtid kunne bli noe utav. Altså, ikke samsvar mellom forventningen i tittelen og innholdet, og jeg satt igjen som en frustrert ung mann.

Spørsmålet vi må stille oss er; hva er forbudt kunnskap, og hvorfor ble den forbudt? Hvem forbyr kunnskap og hvem håndhever forbudet i dag? Disse viktige spørsmål gir opphav til en serie artikler jeg tenker å skrive fremover. På grunn av de krefter som har dominert og påvirket verden de siste tusen år, og spesielt siste 500 år, har det også vært nødvendig for en stor del av kunnskap og visdom – som omhandler Livet og det åndelige spesielt – å gå i skjul for å overleve.

Men det er på høy tid – både for menneskehetens overlevelse og Moder Jords helse – å hente frem igjen og dele det vi kan få tak i før det går tapt. Visdom og kunnskap er også noe som skal æres og respekteres, og i mange tilfeller bør kildene og lærerene kanskje beskyttes fremdeles. En annen faktor er at det nok ikke er all kunnskap vår verden er klar for – enda.

En tredje tanke om forbudt kunnskap, er kunnskap som kun er tilgjengelig for de som er innviet i en tradisjon. Man må gå gradene og utvikle seg; kunnskap og dypere bevissthet og forståelse kan for de utenforstående virke hemmelig og kun for de få. Det som skiller slike tradisjoner fra maktinstitusjoner er om det er mulig for alle som har hjerte for det å bli en del av tradisjonen og lære. For den som ikke forstår kan det også fremstå skjult eller forbudt. Det er et uttrykk som heter «når man vet det trollmannen vet, er det ikke trolldom lenger.» Hvor mange vitenskapsfolk forstår egentlig det Albert Einstein forstod når han formulerte den generelle relativitetsteorien?

Vi kaller det dybde i kunnskap, og evnen til å se sammenhenger og koblinger i en verden som vi må dele opp for å studere. Utfordringen i det moderne skoleverket er at man plukker fra hverandre livet – feks biologi, kjemi, matematikk – men det er ingen som hjelper elever og unge til å sette sammen de ulike fagene igjen til det vi kaller Livet.

Slik blir vi ofte sittende igjen med et kompartmentalisert bilde av hvordan verden fungerer. Barn lærer for eksempel navnet på et tre eller en fugl, men blir sittende igjen med en overfladisk merkelapp; for hva vet vi egentlig om det treet vi kaller en bjørk, hva den gjør, hvordan den skiller seg fra andre trær, hvordan er energien dens, hvordan påvirker planten oss, hvordan er trevirket og hva kan det brukes til? Jeg kunne fortsatt lenge.

Hvorfor kunnskap?

Når vi blir født av vår mor, er vi som blanke lerret. Vi husker som regel ingenting av hvem vi er eller hvor vi kommer fra. Dette er Moder Jords lov og slik kan mennesket ha fri vilje – relativt fri fra sin sjels «personlige» historie og tidligere erfaringer. Vi trenger å lære oss alle grunnleggende ferdigheter for å overleve og trives hver gang vi kommer inn her i Livet. Vi har ikke lenger instinkter helt på samme måte som dyrene, der mange av dem reiser seg og kan gå kort tid etter fødselen. Menneskebarnet trenger 9 – 18 måneder for bare å begynne på denne reisen, og flere år for å bli et fullt utviklet og autonomt vesen.

For å kunne gå på to ben, og samtidig ha en så stor hjerne i forhold til resten av kroppsvekten, har Naturen gjort et kompromiss for at arten skal kunne formere seg. Dette kalles i moderne begreper det obsteteriske dilemma – og anerkjenner overhodet ikke Naturens visdom og kreativitet. Hjernen er fullt konstruert ved fødselen, men trenger mange år på å modnes og utvikles. Kulturen vi vokser opp i, de mennesker og strukturer vi har rundt oss, former hvordan vi tenker og ser verden; tankemønstre, selvbilde, identitet, emosjonelle reaksjonsmønstre, traumer, triggere, evne til å bygge relasjoner – alt blir skapt av språket og samfunnet et barn vokser opp i. Jo flere ulike person[ligheter] og stemmer et barn vokser opp med, dess breder forståelse av hva som er mulig og virkelig kan skapes. Kjernefamilien vi i dag anser som normalen er i stor grad en konstruksjon av religiøse institusjoner – og jeg vil sterkt hevde veldig unaturlig for et sosialt flokkvesen som jo mennesket er. Som det afrikanske uttrykket sier; det trengs en hel landsby for å oppdra et barn.

Vi mennesker har evnen til å måle, vurdere, reflektere og ressonnere over det vi erfarer. Et dyr som ser en tømmerstokk flyte, vil ikke tenke at det kan binde sammen flere stokker og lage en flåte som har plass til mange av dens egne for å krysse en sjø. Men mennesket gjør dette. Gjennom observasjon av dyr har menneskeslekten lært blandt annet om hvilke planter og røtter som er spiselige, og hvilke som er medisin, mye raskere enn gjennom prøving og feiling som kunne medført sykdom og død. Man har lært strategier, om familie, om samfunn, organisering og mye mer fra dyrene gjennom titusenvis av år.

For at menneskeheten da skal kunne utvikle seg og sikre sitt samfunn og overlevelse, er vi nødt å overføre kunnskapen og ferdighetene fra generasjon til generasjon. Man kan gjerne si dette er noe Moder Jord også krever av oss. Det er ikke mulig for ett menneske å forstå eller oppdage alt i løpet av ett liv. For slik å gå dypere i utforskingen må noen ta over stafettpinnen når vi eldes og gjør oss klar til å forlate denne tilværelsen.

Balanse

Menn og kvinner har ulike roller og egenskaper, men balanserer og utfyller hverandre. Bastante kjønnsroller er et relativt moderne påfunn, og sannsynligvis et resultat av kvinneundertrykkelse, føydalisme og slaveri. Det skapende prinsippet er kvinnelig, og kvinner fører menneskeheten videre. En mann bærer sin mors genetikk videre til en ny kvinne og så et nytt barn. De matrilineære samfunn var egalitære, og æret balansen, visdom og livet.

Fra de gamle stammesamfunns tid var det oftest menn som jaktet, forsvarte og beskyttet. Jakt er tidkrevende, utmattende og risikofyllt arbeide, og mennene var lenge borte fra bostedets sentrerende ild. Dette området, leiren/bostedet, var da kvinnenes område, hvor de også passet på barn. I en slik setting blir det naturlig at kunnskap om familie, historie, planter, legekunst og mer, blir overført i det daglige. De første leger/doktorer/healere var kvinner. Man kaller det gjerne i dag et omsorgsgen som er innebygget i alle kvinner, og det er noe som fra Naturens side er laget for å sikre en arts interesse for sine avkom og samfunn for overlevelse.

Garving av skinn, veving av tekstiler, omsorg for eldre og syke, var også oppgaver som for det meste ble utført av kvinner ved stammens leirområde. Knepping av pilspisser av flint og lignende er også en tidkrevende oppgave, noe som også gav dem en sterk politisk innflytelse. Når det er sagt, det var ingen regel som sa at kvinner ikke kunne jakte, eller at menn ikke kunne være healere, og det finnes i historien flere viktige kvinnelige generaler og soldater.

Grunnet vår ulike kroppsbygging og sensitivitet var det likevel normen at det meste av dette arbeidet tilfallt menn. Vi kan se på ender som et eksempel; når hunnen ligger på egg og mediterer, er det hannens oppgave å beskytte og jage bort inntrengere eller avlede predatorer. Slik er det fra Naturens side en slags kjønnsrolle, men som ikke handler om verdighet. Da menn i dag er fratatt denne rollen, er de enklere å forlede til å krige og ofre seg for en despot eller tyrann.

Balansen jeg her fremhever i relativt korte trekk var i sterk kontrast til kristendommens syn på kvinner som underdanige og som var skapt for mannens velbefinnende. Doktrinen deres sier implisitt at hadde det ikke vært for kvinnen, ville mannen fortsatt vært i paradis og levd lykkelig der. Kvinnen fikk skylden for hele menneskehetens fall ved at hun søkte fruktene fra kunnskapens tre, og dermed fikk åpnet øynene for det gode og det onde – dualismen.

Den mest kvintessensielle forståelsen og visdommen våre ærbare aner oppdaget og fremhevet var balansen mellom det kvinnelige og mannlige. Dette handlet ikke om menneskekjønn, men alt fra galakser og solsystem til planter og dyr. Det handlet om det skapende prinsipp, selve fundamentet for eksistensen. Derfor ble den første loven i det opprinnelige demokratiet – kalt Lovsirkelen – at «alt som er født, er født av en kvinne.»

For en kvinne er det også innebygget å søke kunnskap. En kvinne som er med barn må skaffe seg kunnskap for sitt kommende barns overlevelse; om næring, om å holde varme, om sykdommer og medisin, etc. Men den unge gravide var ikke alene om det, hun hadde sitt samfunn av vise kvinner, sin intuisjon og kontakt med Moder Jord med seg. Hun hadde sine slekters linje.

I dag har vi den vestlige verden mistet mye av dette. Dagens komfort og logistikk har gjort at det er mye vi ikke trenger å lære for å leve et godt liv. Jeg tror dette tapet av kunnskap, både bevisst og ubevisst har gjort oss veldig sårbare og avhengig av faktorer utenfor oss som vi ikke kan kontrollere. Vi kan lettere bli offer for omstendighetene, og bestemmer ikke lenger over våre liv. I tillegg mister vi noe vakkert når barn og unge tror de lærer alt de trenger på skolen, og ikke ser verdien av livest erfaringer og balansen som Eldres livsvisdom kan gi.