Den usynlige krigen – eksorsisten som mener virkeligheten er større enn vi tror

Hvem er mannen som snakker om demoner som om de finnes?

I en tid hvor stadig flere forklaringer på menneskets utfordringer hentes fra psykologi, nevrologi og samfunnsvitenskap, finnes det fortsatt mennesker som mener at virkeligheten er langt større enn det vi kan måle og veie. En av dem er den amerikanske katolske presten Chad Ripperger.

For noen fremstår han som en av vår tids viktigste åndelige lærere. For andre representerer han en gammel verdensforståelse som burde vært forlatt for lenge siden. Likevel er det vanskelig å benekte at han har fått en stadig større innflytelse, både innenfor kristne miljøer og blant mennesker som søker forklaringer på spørsmål moderne vitenskap ikke alltid gir klare svar på.

Men hvem er egentlig Chad Ripperger? Hva står han for? Hvordan mener han at virkeligheten er bygget opp? Og hvorfor vekker hans beskrivelser av engler, demoner og åndelig krigføring så stor interesse i vår tid?

Denne artikkelen forsøker ikke å bevise eller motbevise noe av det han sier. Målet er ganske enkelt å forstå hans verdensbilde slik han selv beskriver det.

En prest med en annerledes forståelse av virkeligheten

Chad Ripperger er katolsk prest, filosof og eksorsist. Han har doktorgrad i filosofi og har viet store deler av sitt liv til studier av klassisk katolsk teologi, moralfilosofi og det kirken omtaler som åndelig kamp.

For de fleste mennesker er eksorsisme noe som forbindes med filmer og skrekkhistorier. For Ripperger er det et faktisk arbeid. Han beskriver seg selv som en prest som hjelper mennesker som opplever alvorlige åndelige problemer, og han har gjennom årene delt erfaringer og refleksjoner fra dette arbeidet gjennom foredrag, bøker og intervjuer.

Det som gjør ham spesiell er ikke bare at han tror på eksorsisme. Det er måten han beskriver virkeligheten på.

For Ripperger består ikke verden kun av det materielle. Han mener at den synlige verden bare er én del av en langt større virkelighet. Bak menneskers tanker, valg, konflikter og livskamper mener han at det også eksisterer en usynlig dimensjon befolket av åndelige vesener.

Dette er ikke en metafor i hans forståelse. Han mener dette bokstavelig.

Engelologi – læren om de usynlige hjelperne

En sentral del av Rippergers verdensbilde er det som kalles engelologi – læren om engler.

I moderne populærkultur fremstilles engler ofte som mennesker med vinger, glorier og hvite kapper. Ripperger avviser denne fremstillingen som en forenklet symbolikk.

Ifølge hans forståelse er engler rene åndelige vesener. De har ingen fysisk kropp og er ikke bundet av tid og rom slik mennesker er. De er intelligente, bevisste og har fri vilje.

Han bygger på en tradisjon som strekker seg tilbake til kirkefedrene og middelalderens teologer, særlig Thomas Aquinas. I denne tradisjonen beskrives englene som organisert i ulike nivåer eller kor, hver med sine oppgaver og funksjoner.

I denne modellen er universet ikke tilfeldig. Det er strukturert. Det finnes en orden, både i den synlige og den usynlige verden.

For Ripperger er englene en del av denne ordenen.

Lucifer og de falne englene

Men dersom det finnes gode åndelige vesener, hva med de onde?

Her kommer vi inn på demonologien.

Ripperger beskriver demoner som engler som en gang valgte å vende seg bort fra Gud. De mistet ikke sin intelligens eller sin kraft, men valgte å bruke disse evnene på en destruktiv måte.

I denne forståelsen er Lucifer ikke bare et symbol på ondskap. Han er en faktisk åndelig personlighet som ledet et opprør blant englene.

Mange kristne tradisjoner lærer at omtrent en tredjedel av englene falt sammen med ham. Disse ble det som senere omtales som demoner.

For Ripperger er derfor demoner ikke mytologiske monstre, men intelligente vesener som eksisterer parallelt med menneskeheten.

En usynlig krig

Dersom man skulle oppsummere Rippergers verdensbilde i én setning, kunne det kanskje være denne:

Mennesket lever midt i en usynlig krig.

Han beskriver ikke dette som en krig med sverd, våpen og soldater, men som en kamp om menneskets tanker, vilje, handlinger og sjel.

I hans forståelse forsøker gode åndelige krefter å lede mennesket mot sannhet, kjærlighet, frihet og orden.

Samtidig forsøker onde åndelige krefter å trekke mennesket mot løgn, frykt, splittelse og selvdestruksjon.

Denne kampen foregår ifølge Ripperger hele tiden, selv om de fleste mennesker ikke er klar over den.

Demonenes hierarki

Et av de mest fascinerende elementene i hans lære er forestillingen om at demonene fortsatt opererer innenfor et slags hierarki.

Han beskriver dem ikke som kaotiske skapninger uten struktur, men som organisert etter rang og funksjon.

På samme måte som militære organisasjoner har generaler, offiserer og soldater, mener han at demoniske krefter arbeider gjennom ulike nivåer av autoritet.

Noen skal ifølge denne modellen påvirke enkeltmennesker.

Andre skal påvirke familier.

Andre igjen skal påvirke samfunn, institusjoner eller hele kulturer.

Dette er ikke offisiell katolsk lære i detalj, men en forståelsesmodell Ripperger og flere andre eksorsister mener de ser spor av gjennom sitt arbeid.

Frykt, stolthet og menneskets indre kamp

Noe av det som har gjort Ripperger kjent på internett, er hans beskrivelser av demoner knyttet til bestemte synder eller menneskelige svakheter.

Han snakker ofte om frykt.

Ikke bare som en følelse, men som noe som kan få enorm makt over mennesker dersom det får vokse uhindret.

Han snakker også om stolthet, sinne, avhengighet, fortvilelse og begjær.

For noen høres dette overnaturlig ut.

For andre minner det om psykologi.

Og kanskje er det nettopp her mange mennesker finner temaet interessant.

For selv om man ikke tror på bokstavelige demoner, er det lett å se hvordan frykt kan overta et menneskes liv. Hvordan sinne kan ødelegge relasjoner. Hvordan avhengighet kan frata mennesker friheten sin.

Spørsmålet blir da om de gamle religiøse beskrivelsene forsøkte å uttrykke noe som moderne språk beskriver på andre måter.

Besettelse – slik beskriver han fenomenet

Ripperger skiller mellom flere nivåer av åndelig påvirkning.

Han understreker at ekte besettelse er sjelden.

Langt de fleste mennesker som opplever problemer, er ifølge ham ikke besatt.

I stedet beskriver han en gradvis skala som begynner med fristelser og negative tanker, og som i sjeldne tilfeller kan utvikle seg til mer alvorlige former for påvirkning.

Denne nyansen forsvinner ofte i sosiale medier, hvor alt gjerne reduseres til sensasjonelle overskrifter.

Men Ripperger selv understreker ofte at mange tilfeller som først virker overnaturlige, viser seg å ha naturlige forklaringer.

Kritikken mot Ripperger

Ingen omtale av Chad Ripperger er komplett uten å nevne kritikken.

Flere teologer og prester mener han til tider går lenger enn det kirken faktisk lærer.

Noen mener han trekker bastante konklusjoner fra erfaringer som ikke kan dokumenteres vitenskapelig.

Andre frykter at mennesker kan begynne å tolke psykiske problemer som åndelige problemer og dermed unngå nødvendig hjelp.

Rippergers tilhengere svarer ofte at moderne mennesker har gått til motsatt ytterpunkt – hvor alt forklares biologisk eller psykologisk, mens den åndelige dimensjonen ignoreres fullstendig.

Diskusjonen handler derfor ikke bare om Ripperger.

Den handler egentlig om hvordan vi forstår mennesket.

Hvorfor fascinerer dette så mange?

Kanskje fordi Ripperger tilbyr noe som har blitt sjeldent i vår tid.

Han tilbyr et helhetlig kart over virkeligheten.

I hans verdensbilde er mennesket ikke et tilfeldig biologisk produkt i et meningsløst univers. Mennesket er en del av en større historie.

Godt og ondt er ikke bare subjektive meninger.

Kjærlighet og sannhet er ikke bare kjemiske reaksjoner.

Menneskelige valg har konsekvenser som strekker seg utover det materielle.

For mange oppleves dette som meningsfullt.

For andre virker det gammeldags.

Men uansett hva man mener, er det vanskelig å overse at denne måten å forstå verden på har formet menneskehetens historie i årtusener.

Hvorfor lytter så mange til dette i dag?

Kanskje er det også verdt å spørre hvorfor Chad Ripperger har fått så stor oppmerksomhet akkurat i vår tid.

For bare noen tiår siden ville mange sannsynligvis avfeid slike temaer som gammel overtro. I dag ser vi derimot noe interessant. Samtidig som teknologien utvikler seg raskere enn noen gang, vokser også interessen for spørsmål som vitenskapen alene ikke alltid besvarer.

Mange mennesker opplever uro, ensomhet, meningsløshet eller en følelse av at noe mangler. Til tross for at vi har mer kunnskap, mer komfort og mer informasjon enn tidligere generasjoner, er det ikke nødvendigvis slik at vi føler oss mer hele.

Kanskje er det nettopp derfor stemmer som Rippergers vekker nysgjerrighet. Ikke nødvendigvis fordi folk automatisk tror på engler og demoner, men fordi han minner om noe mange kjenner på: følelsen av at mennesket er mer enn bare biologi, kjemi og tilfeldigheter.

For noen blir dette et religiøst spørsmål. For andre et filosofisk spørsmål. For andre igjen et psykologisk spørsmål.

Men uansett hvilket språk man bruker, peker det mot den samme lengselen etter å forstå hvem vi er, hvorfor vi er her, og om det finnes en dypere dimensjon ved tilværelsen enn det vi umiddelbart kan se.

Kanskje er det derfor temaer som engler, demoner, bevissthet og åndelighet aldri helt forsvinner. De vender stadig tilbake, i nye former og nye språkdrakter, fordi de berører noen av de eldste spørsmålene mennesket har stilt seg.

Og kanskje er det nettopp derfor Chad Ripperger fortsetter å fascinere så mange. Ikke fordi han nødvendigvis gir alle svarene, men fordi han tør å snakke om spørsmål som moderne mennesker fortsatt søker svar på.

Hva om han har rett?

Dette er kanskje det mest interessante spørsmålet.

Ikke fordi vi nødvendigvis må tro på det.

Men fordi det inviterer til refleksjon.

Hva om virkeligheten faktisk er større enn det vi kan måle?

Hva om gamle tradisjoner forsøkte å beskrive deler av tilværelsen som moderne mennesker har mistet språket for?

Hva om engler og demoner er bokstavelige vesener?

Eller hva om de er symbolske beskrivelser av dype psykologiske og åndelige krefter som fortsatt virker i menneskelivet?

Chad Ripperger ville sannsynligvis svart at de er virkelige.

Andre ville svart at de er metaforer.

Men kanskje er det mest interessante ikke hvilket svar man velger, men at spørsmålene fortsatt lever.

For uansett om man betrakter hans verdensbilde som teologi, filosofi, psykologi eller noe helt annet, peker det mot et mysterium mennesker har forsøkt å forstå så lenge vi har eksistert:

Hva er egentlig mennesket, og hva slags virkelighet lever vi i?